Forrige gang snakket jeg om verdien av å være inspirert og at vi selv må være i den sinnsstemningen vi skal få andre inn i. Kun inspirerte mennesker kan inspirere andre.

Men noen sier: ”hva om jeg er frustrert en dag, jeg kan vel ikke bare knipse med fingrene og plutselig være inspirert?” 

- Kan vi gjøre noe med det?

Vi skal anerkjenne alle følelser, og vi skal ikke ”late som” vi eventuelt har det bedre enn vi har det. Men faktisk er det ikke bare slik at vi kan forandre sinnsstemning raskt, vi driver med det hele tiden.

La oss si du er ute med bilen en dag, og du har dårlig tid. Et møte du må rekke. Det er varmt, det blir kø og du begynner å få denne ubehagelige følelsen av å komme for sent. Da! En annen bilfører presser seg inn foran din bil så du må bråbremse, og smetter så over lyskrysset på grønt, mens du står igjen på rødt lys! Hva er ”følelsen” nå? De fleste blir forbanna, sinte. Men, hva om du fikk vite at den andre bilføreren kjørte slik fordi hun måtte til sykehuset, da barnet hennes hadde vært i en ulykke? Nå hadde de fleste heller følt sympati. En ny opplysning, en ny vinkel: en helt annen sinnsstemning, på sekundet!

Altså har vi evnen til å skifte sinnsstemning raskt, vi må kun lære oss å gjøre det bevisst. For hva stopper oss fra å tenke slik hver dag i trafikken, når noen presser seg frem? Vi kan tenke at vedkommende hadde dårlig tid, at det var noe de måtte rekke. Vi får en bedre følelse og vi blir bedre sjåfører. Har vi barn i bilen blir vi bedre rollemodeller også. Tenk tilbake på dagen som har gått. Var vi veldig frustrerte? Om så, tenk om det kunne vært mulig å tenke på en annen måte, for å unngå frustrasjon.

Gjør det til en sport og trives mer!
 

Amund Fjeldstad